NM Maraton 2012

NM Maraton ble avviklet på søndag i Å i Heiane i strålende sykkelvær. Det var et knallsterkt startfelt, og for å henge med her må man ha toppformen inne.

Før start følte jeg meg ganske bra, overskuddet var på plass, og jeg hadde bestemt meg for å være offensiv inn på de første stiene for å unngå å havne bakpå før de lange bakkene innledningsvis. Jeg hadde en god startposisjon nr 9 ut fra sammenlagtlisten i Norgescupen, og ut fra start inntok lagkamerat Lars Ove Thoresen og undertegnede plassene bak masterbilen. Vi fikk således en fin "reise" uten fare for uhell ifm posisjonskamp bak i feltet. Da masteren var over, satte bl a forhåndsfavorittene Lars Ragnar Mannengen og Håkon Austad fart inn mot første stiparti. Jeg satt i ca 10. posisjon ut fra andre stien, og hadde noen meter opp til teten. Her måtte jeg bruke litt krefter for å tette luken før bakkene begynte. Allerede da kjente jeg at jeg manglet det siste giret, men tenkte at det forhåpentlig ville løsne. Jeg var derfor bevisst på ikke å tette noen luker i bakken, men kjøre kontrollert. Pulsen var imidlertid i "rød sone", og jeg måtte til slutt slippe ca 15 mann over de siste bakketoppene før et langt terrengparti. Luften gikk nok litt ut av "ballongen" etter dette da jeg skjønte det ville bli tøft, og i tillegg fikk jeg litt knot i terrenget også som følge av at bakkene hadde kostet litt for mye. Etter at både Ole Hem, Håkon Guldhaug og Johannes Reiten hadde kommet opp til meg ble jeg hengende bak uten å føle at jeg hadde det trøkket jeg burde ha for å bidra. Etterhvert kom flere opp bak oss. Bersvenn Støen og Johannes Reiten var hissig på tempo, og etter et lengre terrengparti med stigning hvor jeg også knotet en del, ble jeg kjørende alene etter at Håkon Guldhaug hadde sluppet. Herfra og inn på første runde (60 km) ble jeg kjørende alene, og tempoet var ikke all verden.

Jeg ble etterhvert innkjørt av bl a teamkompis Thomas Knutsen, og inn mot runding 1. runde lå vi på ca 20. plass. Ettersom beina ikke føltes bra, valgte jeg å gi meg for å spare beina til neste helgs ritt - Grenserittet.

Lars Ragnar Mannengen klarte med nød å neppe å ta seieren for 3. året på rad etter at han hadde gjort mye av drajobben, og hatt luke på Håkon Austad, som kjørte dette inn i terrenget med sine eminente terrengegenskaper. Outsideren Rune Høydal imponerte nok en gang, og knep 3.plassen foran teamkompis Lars Ove Thoresen. Rittrasèen er som kjent knallhard med den avsluttende sisterunden, og suger ut alt du har av krefter. Tror aldri jeg har sett Lars Ragnar Mannengen så sliten noen gang etter målgang - snakk om fighter! Det sier seg da selv at om du ikke har dagen kan du få problemer...... "På felgen" kommer du uansett i dette rittet, som lokalt kalles "Å i Helvette".

Lars Ove Thoresen klarte målet sitt topp 5, og er skikkelig på gang til høstsesongen. De øvrige teamkompisene - Tor Halvor Bjørnstad satt lenge med teten før han fikk tekniske problemer, mens Thomas Knutsen tok rittet som en gjennomkjøring da han hadde "feriebein", som jeg kaller det når du ikke har konkurrert på noen uker.

Jeg håper som sagt å komme sterkere tilbake allerede neste helg!

Kjell