Formen kom etterhvert til Norefjellrittet

Skadene jeg pådro meg helgen før Grenserittet bidro til at kroppen brukte mye energi på å restituere seg, og formen var således langt fra 100% under Grenserittet.

Starten har gått i elitepuljen

Til tross for det satt jeg lenge i en gruppe under Grenserittet, som kom i mål på tiden 2.36. Tiden hadde holdt til klasseseier i M50, men denne gangen var det ikke min dag. Mellom 15 og 20 km før mål kjente jeg at bakhjulet ikke var stabilt, og punkteringen var et faktum. Fram til da hadde jeg hatt mer enn nok med å henge på gruppa som siste mann, og dette innebar at jeg gikk bokstavelig talt i "kjelleren". Punkteringen bidro til at motivasjonen ble kraftig svekket, for ikke å si at lufta gikk ut av ballongen. Jeg kom meg imidlertid i mål som nr 4 i klassen etter å ha blitt slått av 3 konkurrenter, som startet i pulje 1 (kudos til de for sterk kjøring uten drahjelp fra elitepuljen). Uavhengig av resultatet fikk jeg en knallhard økt gjennom de første drøye 6 milene, som jeg av erfaring vet bidrar til bedre form på sikt.

Allerede mandagen etter kjente jeg at kroppen begynte å respondere, og på intervallene midtveis i uka merket jeg at det var merkbart mer trøkk i bakkene enn jeg har kjent på lenge.
Dvs kroppen hadde omsider kommet i balanse etter en lett infeksjon i sårene etter den brutale velten for ca 10 dager siden, og formtoppen jeg hadde prikket inn til Grenserittet kom snikende en drøy uke forsinket ;-)
Dette passet egentlig ganske bra sett i forhold til at jeg var påmeldt på Norefjellrittet helgen etter Grenserittet, og der ventet en løype som passet meg perfekt - 58 km og drøye 1300 høydemeter, hvor avslutningen innehar de fleste høydemeterene opp til Norefjell Quality resort hotell.

Startfeltet innehadde ikke de sterkeste rytterne i Norge da det ble avviklet norgescup marathon samme dag, men anført av Håkon Austad var det flere ryttere som jeg anså som meget harde konkurrenter.
Ut fra start gikk det kontrollert, og inn i første asfaltbakke etter ca 3 km satte jeg litt fart for å strekke feltet før den litt krevende utforkjøringen i alpinbakken, hvor det var både ulendt og løst. Her gjaldt det å unngå punktering samtidig som kontakten med teten var tilstede. Dette gikk ikke helt som planlagt da jeg fikk noen ryttere foran meg, som bidro til at avstanden opp til tetpuljen på ca 10 mann var drøye 200 meter da vi begynte på neste asfaltstigning. Dette klarte jeg imidlertid å tette med litt hjelp fra Eivind Røed, og derfra var fokuset å henge med også gjennom utforprisen i terrenget hvor Lars Petter Stormo og Thomas Dahlsrud satte farten. Stormo vant som vanlig prisen, men jeg kom meg helskinnet ned uten punktering kun 3 sek bak Håkon Austad. Håkon ble nr 3 slått med 9 sek av Lars Petter, som mente jeg hadde hevet meg teknisk ettersom jeg holdt følge ;-)
Deretter var det mange kilometer med transport, hvor vi var en samlet gruppe på 7 ryttere frem til avslutningsbakkene. Her satte etterhvert Håkon Austad litt ekstra fart, og jeg var den eneste som holdt nogenlunde følge helt til vi kom til den siste lange terrengklatringen. Håkon vi raskt en luke på ca 100 m, som holdt seg stabil inntil vi svingte opp på den siste grusklatringen ca 6 km før mål. Da økte forspranget, og jeg konsentrerte meg som forventet om å sikre 2. plassen med en temposterk rytter jaktende ca 100 m bak meg. Heldigvis er det en kraftig asfaltklatring mot slutten, som bidro til at jeg kunne øke luken og etterhvert innkassere en overraskende og gledelig 2. plass.

Ikke hverdagskost å stå på pallen med Håkon Austad

Birkenformen er i anmarsj, og nå gjelder det å holde seg både skade- og sykdomsfri de kommende ukene samtidig som jeg skal prøve å spisse formen ytterligere gjennom smart trening. Ingen grunn til å drepe formen nå med sykt mye trening.

Resultater fra Norefjellrittet finner dere her.


Kjell