De tragiske hendelse i Oslo og på Utøya la unektelig en kraftig demper på rittet. Uansett ble rittet arrangert i samråd med idrettskretsen, og for en kort stund hadde ihvertfall jeg fokus på andre ting enn de tragiske hendelsene. Geir Lien var på start, og stod for jevn marsjfart fra første kilometer og inn til første terrengparti etter ca 12 km. Her var det unormalt bløtt, og jeg klarte selfølgelig å pådra meg en velt som bidro til at Repshus fikk en luke sammen med Nesteby. Ut av terrenget kom jeg i gruppe 2, hvor Geir Lien stod for det meste av kjørestyrken. Jeg hjalp til i lettere terreng og oppover. På flatene var det nesten håpløst å bidra da det gikk svinfort, og jeg hadde nok med å ligge bak. Det nytter liksom ikke bare å gå rundt om man skal bidra, man må ta en reell føring om det skal gi effekt. Med i gruppen satt også Magnus Tønsager, som var med å spurte om seieren i fjor. Jeg var derfor sikker på at vi skulle klare å kjøre inn duoen i front. Etter en monsterføring etter første terrengparti hadde Magnus tydelig fått nok, og det ble i hovedsak Geir og jeg som stod for farten. Geir har tydelig fått tilbake det meste av det gode gamle trøkket fra glansdagene !
Vi kom likevel ikke nærmere enn 15 sek, og etterhvert gikk lufta ut av ballongen og avstanden ble på over minuttet i mål. Uansett kjente jeg at formen er i anmarsj, og jeg fikk trolig en bedre gjennomkøring i pulje 2 enn jeg ville fått bak hjulet til Repshus i front :-)
Nå håper jeg på stigende temperaturer og litt oppholdsvær i uken som kommer slik at det blir en trivelig ramme omkring årets Norgesmesterskap for oss maratonsyklister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar