Team Helium rytter 2015

Team Helium rytter 2015

18. jun. 2012

Farrisrunden med mer

Farrisrunden gikk som kjent av stabelen i helga, og heller ikke her var værgudene på vår side. Klok av skade etter Raumerrittet var bekledningen justert, og denne gangen benyttet jeg ikke regjerende norgesmester Lars R Mannengen som mal (bildet: kort-kort).


Ut fra start posisjonerte jeg meg lengst fram i feltet for å unngå nervøs kjøring med tilhørende sjanse for uønskede situasjoner lengre bak i feltet. Dette koster litt mer krefter, men bidrar også til at man har en langt enklere veg inn i første terrengparti hvor det alltid sprekker opp i puljer. Etter at Lars Ragnar hadde sagt takk for seg og stukket, ble vi en pulje på ca 6-7 ryttere ut av andre terrengparti. Rundt en skarp grussving ble jeg avskåret, og bremset litt for hardt på forhjulet med det resultat at jeg havnet på "snørra" i grusen. Jeg valgte da å være litt avventende inntil bl a Lars O Thoresen og noen til kom opp bakfra, og med god hjelp fikk jeg ettehvert kontakt med puljen som jaktet på Lars Ragnar. Opp de verste bakkene mot Skolapperåsen sprakk feltet opp, og jeg havnet sammen med bl a evigunge Rune Høydahl, Thomas M Knutsen, Morten Simonsen, Øivind Bjerkseth og Håkon Guldhaug. Beina var ikke 100% på flatene, men jeg klarte meg greit i bakkene. Dog måtte jeg slippe Øivind og Morten før jeg ble frakjørt av Rune og Håkon i terrenget ned fra Skolapperåsen. Thomas var uheldig med tekniske problemer, og måtte fullføre med "singelspeed" etter å ha knekt girøret.
Herfra og inn måtte jeg gjøre jobben i "ensom majestet", og det var bare å holde trøkket oppe samt unngå uhell. Etterhvert tok jeg igjen Øivind, som hadde kvittet seg med setet, og således bokstavelig sett måtte stå løpet helt inn til mål. Kampen om 5.plassen ble derfor aldri noe av, og jeg kunne passere målstreken som femte mann og karrierebeste i Farrisrunden. Isolert sett er dette en meget god plassering til tross for at det manglet noen "A-ryttere" på startstreken. Når jeg i tillegg tar i betraktning at jeg ikke har sluppet opp noe særlig på treningen, og således sliter noe med mangelen på muskulært overskudd, er jeg kjempefornøyd ! Grattis til Lars Ragnar Mannengen, som vant som han ville med god margin. Jeg var for ordens skyld ca 6 minutter bak ham.

Resultater (topp 10):

Plc
Navn
Klub/Hold/Sponsor
Tid
1
Lars Ragnar Manengen
Lillehammer CK
02:15:51
2
Rune Høydahl
Sande Sportsklubb - Sykkel
02:18:45
3
Håkon Marius Guldhaug
Solør CK
02:19:58
4
Morten Simonsen
-
02:19:58
5
Kjell Karlsen
Kloppa Off Road Klubb/ Team Helium
02:21:44
6
Øivind Bjerkseth
Asker CK
02:22:15
7
Gregory Saw
Team Hardrocx-Proteinfabrikken
02:23:09
8
Morten Jemtegaard
Kongsberg IF - Sykkel
02:23:10
9
Joakim Vika
Brumunddal SK
02:23:20
10
Espen Høglund
Kjekkas IF - Sykkel
02:23:32


I etterkant fikk jeg forøvrig høre at en rytter hadde omkommet under rittet, forferdelig trist og tragisk! Mine tanker går spesielt til de pårørende, men også til hans klubb og medsyklister. Dette er en tragisk hendelse, som også bidrar til at vi alle bør gjøre oss noen refleksjoner ift hva vi bedriver mht risiko. Jeg har ihvertfall kommet til at jeg heller kjører kontrollert fort istedet for å pushe grensene over det jeg behersker med fare for å måtte slippe feltet. Dog vet jeg ikke årsaken til ulykken, men dette er ihvertfall et moment som kan bidra til at man kommer nogenlunde velberget til mål.

Framover nå kommer jeg til å slippe opp på styrketreningen, som jeg bevisst har holdt vedlike, og da skal overskuddet og toppformen inntreffe til bl a NM i slutten av juli.Tanken er å få til en formmessig stigning utover sesongen i motsetning til tidligere år, hvor formen har dabbet noe av ;-)

Dagen etter Farrisrunden var jeg invitert til Skiptvedt-rittet i Østfold sammen med bl a mine gode lagkamerater Lars O Thoresen og Nina Gässler. Nina vant forøvrig Farrisrunden i velkjent stil - grattis til henne!
Skiptvedt-rittet var et kjempefint arrangement, og denne dagen var også værgudene på vår side. Allerede ut fra start kjente jeg altfor godt at jeg var mer sliten enn godt var. Det ble derfor 5 harde mil, hvor Lars R Mannengen holdt på å ødelegge meg med sine velkjente rykk. Uansett kunne jeg ikke slippe uten kamp for jeg visste at det ville sprekke opp, og da får man igjen for innsatsen ved at man sitter igjen sammen med sterke syklister som i beste fal kjemper om 2.plassen. Øivind Bjerkseth var imidlertid også på startstreken, og ville det annerledes. Han holdt følge med Lars Ragnar et stykke, mens jeg ble sittende sammen med Lars Ove og en råsterk lokal syklist som tydelig var fulladet til dette rittet. Til slutt måtte jeg slippe i en gjørmete utforkjøring, hvor jeg ikke følte jeg hadde kontroll pga manglende grep mot underlaget. Jeg ble derfor kjørende alene den siste milen, og ble igjen nr 5. Se link til rittets hjemmeside lenger opp for detaljerte resultater.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar