Utfordringen var imidlertid vinden, som viste seg å blåse mot oss hele turen fra Rena til Lillehammer.
Temposterke Leif Tore Eriksen i M45 angrep imidlertid allerede før bakkene mot Skramstad startet. Dette passet meg perfekt, og jeg lot han opparbeide seg en luke på ca 200 meter før jeg gikk etter når bakkene startet. Hadde håpet å få med meg noen flere, men den gang ei. Vi kjørte jevnt hardt uten at jeg pådro meg stive bein. Det gikk åpenbart litt for fort for nevnte Eriksen ettersom farten falt med ca 3 km/t når han skulle ta føring. De måtte uansett jobbe bak for å holde oss under kontroll på ca 20 sek avstand. Problemet var imidlertid at det for mange som bidro til at både Beitmyren og Repshus i min klasse (M50) kunne sitte på hjul og spare krefter.
På veg ned mot Djuposet ble vi innkjørt av forfølgerne, men jeg klarte å plassere meg langt framme og kom inn i terrengpartiet som nr 3. Ut av terrengpartiet satt jeg sammen med Repshus med en ca 10 sek luke bakover. Repshus viste ingen vilje til å kjøre, og de andre kom raskt innpå oss igjen.
I den omlagte grusstigningen mot Bjønnåsen støtet jeg fra front og opparbeidet meg sakte men sikkert en luke på ca 30 sek mot toppen. Jeg hadde håpet at noen ville slå følge, men ikke denne dagen. Alle syntes å være fornøyd med å sitte i feltet, spesielt når Kjell Arild Lierhagen tok så vidt mye ansvar for å kjøre meg inn fra toppen og ned mot Nysætra.
I Rosinbakken prøvde jeg meg på nytt. Luka ble stor med en gang, og det var åpenbart at jeg gikk til for hardt i forhold til de andre. Motvinden var min verste fiende denne dagen, ingen med i bruddet, og det var sjanseløst å kjøre alene herfra under slike forhold med så vidt mange kjøresterke ryttere samlet. Jeg hadde bare en ting å gjøre, roe ned slik at feltet fikk kontakt og så sykle jevnt hardt. Dette endte med at det var altfor mange med opp bakken, og det lå an til et massivt spurtoppgjør/kamikaze sykling fra Ballettbakken og til mål.
Ned asfalten mot Ballettbakken satt jeg i 3. posisjon, og hadde gode muligheter til å kjempe om seieren i klassen. I hvertfall når Repshus ikke klarte svingen i bunnen på grunn av for dårlige bremser, men den gang ei. På veg opp mot toppen av Ballettbakken på grusen rister det så fælt med stiv gaffel at kjedet faller av det fremre drevet, og kampen var over for min del (game over).
Alle passerte når jeg måtte stoppe for å få orden på drivverket, og jeg måtte ta til takke med 5. plass i klassen med tiden 2.55.16.
Jaja tenkte jeg, det er jo bare et sykkelritt!? men det er jo ikke det når vi står på start, det er jo årets viktigste og mest prestisjefylte ritt hvor ting skal være optimalisert og alt må klaffe. Uansett følte jeg meg tilfreds, ferdig med konkurranser for denne sesongen og fisking og stiturer på menyen gjennom hele høsten:)
I tillegg imponerte junior Anders fra pulje 4 med ny bestenotering på 3.04.56. Han stod ikke distansen helt ut, men passerte faktisk Skramstad på 2 sek bedre tid enn meg!
Inntil neste oppdatering ønsker jeg dere alle en fortsatt god høst. Spørsmålet er nå for min del hvilket treningsmål jeg skal sette meg for neste sesong? det blir avgjørende for motivasjonen jeg trenger for å orke å gjøre treningsjobben gjennom mørketiden!
Kjell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar