Helgens NM i Marathon XC ble avviklet lørdag i stekende solskinn, og uker med regn i forkant bidro til en krevende løype med bløte og sugende partier. I tillegg viste det seg tidlig at det var mange formsterke ryttere på startstreken.
Ut fra start gikk det jevnt fort med Mannengen og Nordskar i front, og jeg satt fremme blant de 5-6 beste rytterne inn i første terrengparti. Jeg hadde bestemt meg for å bruke hodet å unngå tekniske uhell, og noen ganger lønner det seg å ta beina fatt noe bildene illustrerer.
Første timen var det bokstavelig talt nesten gassen i bånn, og det var fort 12 ryttere som kjempet om 3.plassen etter de nevnte frontfigurene. Etter å ha passert alpinbakken etter ca 1 times kjøring virket det som løpet "satte seg" litt mer, og jeg havnet i en gruppe med ca 8 ryttere. Her stod en av de gamle ringrevene Hallvar Barlaup for jevn fart sammen med eviggående Tor H Bjørnstad og første års senior Kristoffer Wormsen. Jeg slet med varmen, og merket at jeg hadde fått i meg for lite drikke første timen. Ettert ca 1,5 t sykling skjer det som ikke skal skje i NM, sivepunktering i bakhjulet. Jeg skifter raskt, kanskje litt for raskt. Jeg måtte låne pumpe av en tilskuer etter å ha syklet 1 km, og da kommer teamkollegaene fra Hardrocx - Tor Atle Fuglerud og Thomas M Knutsen med Joakim Vika og Arild Christoffersen på slep. Jeg rekker ikke å pumpe inn nok luft om jeg skal henge med gutta i gruppe 3, og jeg kaster meg raskt på sykkelen. Etter å ha fylt på med mye mer væske, og flere flasker på sykkelen føler jeg at det er håp i hengende snøre ift en topp 10 plassering. Etter ytterligere 30 minutters kjøring pådrar jeg meg ytterligere en punktering på bakhjulet, og jeg skjønner at rittet er over. Jeg har hverken slange eller patron, og etter mye om og men får jeg både patron og slange av barmhjertige medryttere (takk til Carl F Hagen og Jan O Beitmyren). Jeg bryter aldri om jeg ikke må, og uansett er ritt den beste treningsøkten man kan få. Resultatet ble årets råeste økt, og en skuffende 24.plass. Jeg hadde forøvrig 3 pulsslag under sone 4 i snittpuls i 3,5 timer. Det indikerer at formen er på plass, men det hjelper så lite når de tekniske uhellene inntrer. Faktum er imidlertid at dette også er en vesentlig del av gamet, unngå tekniske problemer!
Jeg kommer tilbake toppladet allerede neste helg i Grenserittet! Vi ses :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar