Kroppen responderer både for den ene og den andre

Etter hjemkomsten fra Gran Canaria har jeg holdt trøkket oppe på sykkelen, og med unntak av en hviledag tirsdag har jeg gjort jobben hele uka med hyggelig selskap av junior Anders på 4 av 6 økter.
Etter hviledagen mannet jeg meg opp til intervaller på vintersykkelen 3*20 min. Anders var også med, og hadde for anledningen sommerdekk mens jeg fortsatt hadde piggdekk. Jeg hadde tenkt å kjøre ca 310 i snittwatt pr drag, og avtalte således med Anders at dersom det gikk for fort fikk han finne sin egen fart. Videre skulle han snu etter ca 40-45 minutter slik at jeg tok han igjen etter vending halvveis.
Det ble det derimot ingenting av, Anders satt lett med på alle dragene og syntes ikke det hadde gått fort i det hele tatt :-) Han hadde imidlertid ikke pulsbelte på seg, og jeg var litt betenkt ift den faktiske belastningen.

Dagen etterpå ble han med på rolig langtur, og jeg var fast bestemt på å bremse ham med tanke på nødvendig restitusjon. Pulsbelte var på etter instruksjoner fra far. Han meldte imidlertid 108 i puls på hjul bak meg, som kjørte nærmere 170 watt. Han ble således invitert opp på siden, men med beskjed om å holde seg minst et halvt hjul bak for ikke å dra opp farten. 2,35 t langtur og 135 i snittpuls på Anders (jeg på 105). Gutten har tatt et STORT steg i løpet av vinteren!

I dag hadde jeg montert på sommerdekk, og ettersom Anders insisterte på å være med ville jeg begrense  intervalldragene til 10 min slik at vi evt kunne møtes i løpet av pausen dersom han valgte å slippe.

Anders (16 år i mai)

Resultatet ble at han satt på hjulet mitt i 6*10 min, hvor jeg kjørte 325 i snittwatt (etterhvert høy sone 3 for meg i snittpuls). Anders hadde fra 162 til 170 i snittpuls (over 200 i maks) - snakk om at junior puster senior i ryggen. Før siste draget sa jeg at han kunne forsøke å legge seg på siden av meg siste minuttet for å føle på forskjellen dersom han følte seg bra. Ikke at jeg hadde tro på at det ville skje, men opp på siden kom han. Ikke nok med det, han begynte å øke farten slik at jeg "måtte" svare og etterhvert be han roe seg :-D Jeg var oppe i 400 watt!

Jeg innser nå at jeg må bremse Anders slik at han ikke blir overbelastet ettersom iveren etter å bli bedre er såvidt sterk at far må ivareta fornuften ;-) Morsom kommentar fra Anders under nedkjøringen "snart tar jeg deg"- hehe, det vil skje!

Kjell 
"coach og hjelperytter"