I 2014 valgte jeg å prioritere litt annerledes enn tidligere år, og dette innebar at jeg satset på enkelte ritt istedet for å være i generelt god form hele sesongen. I tillegg nedprioriterte jeg deltakelse i norgescup, og ritt som innebar lange reiser. Bakgrunn for dette har vært at jeg ønsket mer tid til familie og andre fritidssysler kombinert med en mer hektisk jobbtilværelse. Samtidig har jeg ønsket å tilrettelegge for junior Anders slik at han skulle få muligheten til å konkurrere i lokale ritt. For ham innebærer dette mestring og jevn progresjon med hensyn til konkurransenivå og motivasjon. På sikt er planen tøffere matching med tilhørende nivåheving sett i sammenheng med antall treningstimer.
For min del har jeg prioritert kun 4 ritt i år. Det har vært Farrisrunden, Grenserittet, Norefjellrittet og Birkebeinerrittet.
Før Farrisrunden var målsettingen topp 10 i eliteklassen, egentlig en målsetting utover det realistiske på bakgrunn av resultatene i begynnelsen av sesongen. Uansett hadde jeg gjort jobben i forkant av rittet, og oppladningen i forkant med lading av en formtopp hadde fungert optimalt. Ut fra start kjente jeg raskt at formen var god, snerten i tråkket var noe helt annet enn tidigere i år - det var et godt tegn!
Med offensiv kjøring var jeg tidlige med i et brudd uten at jeg brukte unødig med krefter. Likeledes var jeg omgitt med gode lagkamerater både fra UCI- og KF-laget til Hardrocx (se bildet). Dette innebar etterhvert at det ble mye taktisk kjøring for å sikre flest mulig av oss inne blant topp 10. Etter en hektisk innspurt endte jeg som nr 9, men følte i dette rittet at bakkestyrken paradoksalt nok ikke var på topp. Dette har nok sammenheng med at jeg har kjørt mest rulleintervaller i grunntreningsperioden i motsetning til tidligere år, hvor bakkeintervaller har vært et fast innslag i treningen på vintersykkelen.
Etter Farrisrunden trente jeg derfor bevisst mer intervaller i bakke samtidig som jeg opprettholdt flatetrøkket med sone 3-4 intervaller på raceren. Fram mot Grenserittet kjørte jeg en del lokale ritt, og kjente senest under Sjusjørittet at formen var i anmarsj. Uheldigvis klarte jeg å kjøre av i Ballettbakken dagen etter under trening med Anders. Her pådro jeg meg sårskader med påfølgende infeksjon og feber, som bidro til at jeg måtte fravike treningsplanen, som skulle bidra til spissing av formen. Grenserittet kom rett og slett for tidlig, og jeg hadde ikke det nødvendig trøkket, snerten og overskuddet som må til for å henge med teten. I tillegg pådro jeg meg en punktering 25 km før mål etter å ha ligget an til klasseseier i aldersklassen inntil dette skjedde.
Påfølgede helg gikk Norefjellrittet av stabelen, og kroppen hadde allerede bare et par dager etter Grenserittet begynt å virkelig respondere - toppformen var i anmarsj, kun noen dager forsinket.
Under oppvarmingen kjente jeg meg sprek, og løypeprofilen med mye klatring mot slutten passet meg veldig bra. Utfordringen var imidlertid starten med en tøff utforkjøring i alpinbakken, hvor det er lett å punktere. Jeg kjørte derfor kontrollert uten å unngå uhell da jeg på forhånd hadde bestemt meg for å være med i kampen om pallen - tekniske problemer skulle ikke få ødelegge det! Etter utforkjøringen var jeg ca 200 m bak teten ved inngangen til en lengre stigning på asfalt. Her klarte jeg å støte meg opp til teten til tross for at disse kjørte jevnt hardt - rett og slett gode bein og form. Siste halvdelen av rittet var vi en gruppe på 7-8 ryttere, deriblant Lars P Stormo som er et råskinn i teknisk terreng. Håkon Austad satte fart i bakkene, og jeg fulgte overraskende greit. De øvrige, unntatt 2 ryttere, måtte slippe umiddelbart. Jeg registrerte imidlertid at de nevnte 2 slet litt mer enn meg med å være med Håkon. 10 km før mål økte Håkon farten ytterligere, og jeg fulgte nesten mens de 2 øvrige måtte slippe. Dette bidro til at pallen skilte seg ut, og jeg kunne innkassere en optimal plassering drøye minuttet bak forhåndsfavoritten Håkon Austad. Mitt beste ritt denne sesongen!
Etter dette startet en ny 3 ukers periode med formbygging - målet var Birken. Ryktene sa at Rune Høydahl i år hadde mål om "først over fjellet", og i tillegg stilte Geir Lien på start sammen med ringreven Jan Olav Beitmyren. Jeg var i form, men fryktet kjørestyrken til Geir Lien og avslutningsegenskapene til Rune Høydahl. Her måtte det kjøres smart, og det innebar at jeg måtte spare på kreftene i "lett terreng", og kjøre hardt i bakkene. Opp til Skramstad slapp Geir Lien, mens Rune Høydahl var med. Frem til Kvarstad var vi 4 ryttere i tet, og jeg brukte bevisst ikke mer krefter enn Rune da jeg visste jeg ville trenge disse i Rosinbakken. Her kjørte jeg bevisst hardt, og etter dette var det kun Jan Olav Beitmyren som utgjorde en trussel i kampen over fjellet da de øvrige hadde utvist for dårlige tekniske ferdigheter i terrenget med henblikk på avslutningen fra Ballettbakken og ned til mål. Med avkjøringen i Ballettbakken friskt i minne ble jeg litt stresset av å ikke ha bakhjulet til Beitmyren. Jeg hadde rett og slett for dårlig utveksling i den raske utforkjøringen på asfalt, og tok en sjanse på å passere de andre på yttersiden i 180 graders svingen. Bakhjulet slapp, og jeg gikk overende - de andre forsvant. På toppen av Ballettbakken var ledende Beitmyren ute av syne, men jeg kjørte som et "villdyr" og var kun 30 meter bak ham ved nedkjørselen til målsletta. Løpet var egentlig kjørt i kampen om "først over fjellet", men i et desperat forsøk på å kjøre inn det siste gikk jeg overende i nest siste sving før oppløpet, og jeg ble igjen passert av Geir Dahlen som jeg hadde tatt igjen ovenfor Håkons hall. For dårlige forberedelser, og da spesielt mangel på rekognosering av Ballettbakken i forkant av rittet, bidro til at jeg rotet det til på en god dag. Resultatet ble 2. plass i klassen, og en følelse av å være "skadeskutt" idet jeg passerte målstreken :-p
Oppsummering:
Dette har vært en sesong med flere gode ritt på relaativt høyt nivå til tross for vesentlig mindre treningstimer på kontoen. Kvalitet i treningen med fokus på intervaller på rulla, og etterhvert bakkeintervaller har bidratt positivt. Årets birkebeinerritt har gitt meg ny motivasjon, og fra november innleder jeg en treningsperiode med mer systematikk basert på det jeg har gjort i år. Jeg vil imidlertid legge inn økter med styrketråkk i tillegg. Dette skal bidra til enda mer kjørestyrke og variasjon i treningen. Styrketråkk var forøvrig oppskriften jeg brukte de to årene jeg kjørte solo "først over fjellet".
Fortsatt god høst trening!
Kjell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar