Høsten er her med innbydende stier og kortere dager med dagslys. Dette innebærer for min del mye lystbetont trening på stier i teknisk terreng, hvor det etterhvert er aktuelt å utstyre sykkelen med god belysning.
Helt siden Birkebeinerrittet har jeg mer eller mindre kun syklet på tekniske stier. Jeg orker rett og slett ikke tanken på grus eller asfalt. Stier med røtter, stein og bekkefall innbyr til tekniske utfordringer som skal overvinnes og aller helst forseres ved første forsøk. Alternativt er det bare å gå tilbake og prøve på nytt. Etterhvert som hindringene overvinnes øker selvtilliten, og målet for neste tur blir å forsere hindringene uten stopp. Utrolig motiverende og morsomt når man lykkes!
Innlagt matpause med bonus servering :-) |
Stiturer er etter mitt syn enda morsommere når vi er flere på tur. Dette gjelder spesielt den sosiale delen, hvor vi tråkker og skravler samtidig som det automatisk blir en uhøytidelig konkurranse om å mestre tekniske utfordringer. De beste tekniske rytterne viser hva som er overkommelig, og blir således noe å strekke seg etter. Slik blir man sakte men sikkert bedre!
Bildet ovenfor er fra en 7 timers stitur, hvor det kom ryttere fra både Lillehammer og Odal for å utforske stiene i Elverum m/omegn. På grunn av en del regn i det siste var stiene ekstra gjørmete og glatte, og dette stiller krav til grove dekk. Ordentlige stidekk er en fordel da det gir vesentlig bedre grep som grunnlag for å sykle "feilfritt" over hindringer. Det kan sammenlignes med "spikerfeste" på ski kontra bakglatte ski - med andre ord "natt og dag". Disse dekkene veier imidlertid vesentlig mer enn de dekkene som brukes i konkurranser, men det betyr jo ingenting når det er snakk om godt feste på trening med tilhørende moro ;-)
Antrekket er tilpasset forholdene på alle måter |
Fortsatt god høst dere!
Kjell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar