Cykelvasan med svensk dominans

Cykelvasan ble avviklet forrige helg i supert sykkelvær, og et særdeles sterkt startfelt. Rittet passer i utgangspunktet ikke meg, men jeg trenger slike ritt frem mot Birken for å forbedre trøkket i pedalene!
Etter å ha kommet greit ut fra start uten å ha brukt unødig mye krefter opp den første 2-3 km lange stigningen ble farten skrudd opp voldsomt. Feltet ble strekt ut og rytterne satt fordelt på 2 rekker etter Smågen. Jeg havnet i et lite vakum, og i det det åpner seg en luke i venstre rekke prøver jeg å manøvrere meg inn på rekken. Rytteren bak var imidlertid ikke interessert i det, og istedet for å bremse dytter han meg i grøfta, og velten var uunngåelig. Jævla kødd tenker jeg, men det hjelper overhodet ingenting. Toget går videre uten meg, og etter at mange ryttere har passert kommer jeg meg på sykkelen, men etter kort tid kiler kjeden seg mellom minstre drevet og ramma - jeg må stoppe for å få det løs. Snakk om å havne i "køen". Var ikke verdt å forsøke å komme forbi før vi kom ut på mer oversiktlig veg/terreng. Jeg var nå på ca 200.plass, men det var uaktuelt å bryte da jeg ønsket å få noe ut av dagen. Hver eneste bakke ble brukt til å kjøre seg opp pulje for pulje.
Etterhvert fikk jeg selskap med Sven Kilander, som trolig hadde hatt noe teknisk, og vi jobbet bra sammen. Etterhvert fikk vi følge av en svenske, som ble med på kjøret ca 2 mil før mål.

5 km før mål ble vi innkjørt av en 20 manns stor pulje, som vi hadde kjørt fra tidligere i det mer kuperte terrenget. Sven forsvant ut til siden, trolig med en punktering, og nå var det full fokus fra min side. Denne puljespurten skulle jeg vinne etter å ha gjort mye jobb i front store deler av rittet, forøvrig med mye bedre bein enn forventet - faktisk tilnærmet årsbeste bein :-) Inn mot campingen var det flere offensive ryttere som tråkket til, og jeg hang meg på hver gang det kom angrep bakfra. Siste kilometeren er det noen småkuler, og der trøkket jeg til skikkelig og fikk en 40-50 meters luke. Kontrollerte pulja bak meg inn til 57.plass, og avsluttet med supergode bein uten antydning til kramper etter 95 km. Avslutningsvis vil jeg gi kudos til Anders Fiskvik, som imponerte ved å sitte med 10 svensker i teten helt til spurten i Mora - imponerende og beste nordmann!

Konklusjon: sliter med ekstremt høy fart i flatt terreng, men formen er der. Nå gjelder det å bevare den frem mot Birken, hvor løypa passer meg noget bedre. Utfordringen blir alle landevegsrytterne, som har en tendens til å støte litt for mye sett fra min side ;-) Beina mine liker ihvertfall det dårlig når jeg allerede ligger i rød sone ut fra terrenget i Djuposet.

Kjell