Ritt gir best treningseffekt

I helga var jeg med på både Terrengsykkelrittet i Oslo, samt Einarittet på Toten. Været var det aller beste, og bidro til både lettelse i antrekk samt høy solfaktor.
Terrengsykkelrittet er det mest tekniske rittet jeg kjører i sesongen, og jeg erkjenner helt klart at slikt terreng gir meg store utfordringer ift å holde følge med de beste. Uansett er dette kjærkommen teknikktrening for meg, og jeg misunner de som bor i området omkring Oslo denne spektakulære treningsløypa! Første runden gikk trått, og jeg bar preg av å ikke kunne løypa ift sporvalg etc. Midtveis på runden tok Nina Gässler meg igjen, og det var bare å legge seg på hjul. Frakjørt av beste kvinne var ikke tema til tross for at hun var supersterk denne dagen. Farten økte og jeg følte meg raskt mer komfortabel ift sporvalg, og jeg må erkjenne at den jenta kjører grisebra i terrenget. Her var det bare å følge på, og jeg kom oppover bergene på de utroligste plasser som følge at Nina viste veg. Mot slutten av runden fikk Nina en sivepunktering, og måtte stoppe for å etterfylle luft. Det medførte at jeg måtte gjøre jobben selv, og jeg hadde klart større fart på andre runden ift at nå hadde jeg brutt en mental barriere ift å tørre samt at jeg i løpet av 1. runde hadde blitt litt mer kjent med løypa. Strengt tatt burde jeg nok tatt meg tid til å kjøre gjennom løypa på forhånd for å sikre et noe bedre resultat, men hva betyr vel en 30.plass kontra en 20.plass. Det er jo begrenset hvor mye ressurser man skal bruke i hverdagen ift både tid, og ikke minst fravær fra familien, når man vet at man har for langt opp til teten. Totalt sett fikk jeg en tilfredsstillende økt med Hardrocx Circo Volante 29ern uten at jeg fikk tatt ut alle krefter. Til det er terrengteknikken for begrensende til at jeg får opp trøkk og puls, og jeg må istedet ta i litt ekstra på de få gruspartiene løypa tilbyr. Plasseringen ble vel sånn ca +/- 30 i eliteklassen noe jeg må si meg fornøyd med ift mine nevnte begrensninger. Grattis til Nina som vant soleklart, samt Håkon Austad som virkelig er tilbake i godt slag etter en god grunntreningsperiode. Greg Saw er stabil som få, og representerer Hardrocx-Proteinfabrikken på pallen i hvert eneste ritt - nr 3 med herlig fighter spirit!

På veg hjem fra Oslo satt jeg med god følelse i beina, faktisk  bedre enn før start, og jeg hadde lyst på mer action dagen derpå. Derfor bestemte jeg meg for å reise til Toten, nærmere bestemt Eina dagen etterpå. Einarittet er et lokalt ritt med ca 300 deltakere på start, og ifølge teamkamerat Tor Atle Fuglerud var det mye grus med litt terreng. På start var bl a Geir Lien, som nærmer seg god gammel form, samt Carl Fredrik Hagen, Øyvind Bjerkseth og flere andre sterke ryttere. Geir gjorde mye drajobb underveis, og jeg  brukte de første 20 minuttene til å få liv i beina etter gårddagen. Inn i første terrengparti kom jeg inn som 2. mann bak Geir, og fikk jobbe hardt for å henge med på kjøret. Her var det overraskende mange høydemeter, men vi kom til slutt ut på grusen med en gruppe på 5 mann.  Etterhvert fikk vi selskap av Vidar Mehl, som var litt bakpå ut fra terrenget. Inn mot andre terrengparti var det noen dype hjulspor samtidig som farten var relativt høy. Her klarer jeg å "rote det til" for meg selv. I et forsøk på å komme ut av hjulsporet klarer jeg å velte - Neeeei, der forsvant teten for meg!
Jeg endte etterhvert opp i selskap med Jørn Henrik Thoresen og Vidar Mehl, og fikk en liten luke opp siste stigningen ca 5 km før mål. Dette holdt jeg inn til mål, og endte som nr 5 totalt. Rittet hadde overraskende mange høyedemeter, og var på ingen måte et ritt som egner seg for stive gafler som flere bak meg på resultatlisten kjørte med ;-) Kjempeproft arrangement med bl a filming fra luften (octopussy mini helikopter), samt eget ritt for den yngre garde. Fantastisk vær og stemning, et ritt jeg gjerne deltar i senere.

Etter denne helgen har jeg naturlig nok vært sliten, men ingen trening er bedre enn ritt! Etter et par rolige dager har jeg i dag vært på Stange, og kjørt tempoløypa til NM Veteran sammen med "tempomaskinene" Tommy Olsen (initiativtaker) og Martin Dahling. Løypa var ganske nøyaktig 25 km, men jeg klarte selvfølgelig å kjøre feil i et par kryss og endte opp med 26,3 km :-p
Uansett fikk jeg en rå tempoøkt, hvor jeg helt fram til avslutningen opp mot Stangehallen kjørte kontrollert på følelse uten å pådra meg for mye syre. Akkurat på grensen til sone 4 i snittpuls, samt 42,8 km i snittfart uten en altfor sjenerende vind. Synd at jeg ikke får kjørt denne tempoen i NM for da er det Farrisrunden, og den kan jeg ikke gå glipp av ;-) Ønsker både Tommy og Martin lykke til! Jeg både tror og håper at pallen er innen rekkevidde for begge.