Dog hadde jeg fra start bestemt meg for å sitte langt fremme i starten for å kunne spare litt krefter ved å "skli" på feltet over de første grusbakkene. Etter første bakken lå jeg som nr 5 med puls i sone 5 uten at jeg kjente det i beina. Formen var altså bra, men jeg kjente raskt etter første terrengparti at beina begynte å "få det". Jeg klarte rett og slett ikke å posisjonere meg langt fremme ved inngangen til første terrengparti, og måtte således makse for å holde følge.
For å gjøre en lang historie kort måtte jeg slippe teten etter ca 1 time på "FULL gass". Trøkket rett og slett forsvant, og det vare bare å kjøre kontrollert inntil puljen bak tok meg igjen idet jeg passerte grensen mellom Sverige og Norge. Opp kom blant annet min gamle rival Jan Olav Beitmyren sammen med ca 20 andre ryttere, som etterhvert ble litt redusert i antall.
Ettersom teamkompis Jarle Fredriksen satt i puljen foran med Greg Saw ytterligere litt foran var det uaktuelt for meg å bidra. Gruppen min kjørte imidlertid inn blant annet Jarle, og jeg hadde hverken spesielt gode bein eller lett reise med "trekkspilleffekten", som kommer når man er en av de bakerste i pulja. Inn mot mål var det imidlertid klasseseieren, som skulle sikres ved å spurtslå nevnte Beitmyren.
Jarle kjørte fra midten av golfbanen på Halden festning et skikkelig spurtopptrekk for meg, som bidro til at jeg tok spurten i pulja. Beitmyren var 4 sek bak i mål, men slo meg på 18 sek bedre nettotid!! Er det mulig? joda, det viste seg at både Jan Olav Beitmyren, Rune Høydahl og Jørn Henrik Thoresen hadde kjørt feil før startmatten, og således satt med bonussekunder i "bagasjen" - hehe. Moro for Jan Olav, som fikk en kjærkommen seier oss rivaler i mellom ;-)
Uavhengig av nettotid var jeg uansett 23. mann over målstreken, og det er jeg fornøyd med. Jeg er rett og slett ikke bedre!
Kjell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar