Ut fra start gikk det som vanlig rolig. Ingen ville ta initiativet, men spare på kruttet til bakkene begynte. Frank Vasseng var imidlertid på offensiven, og støtet i bakken etter undergangen ca 2-3 km etter start uten at noen tok dette på alvor. Inn i bakkene mot Skramstad valgte jeg å være litt avventende etter at Vasseng var innkjørt. Etterhvert som asfaltbakken ble brattere satte jeg imidlertid inn et rykk, hvor hensikten var å skaffe en luke samt få med en av mine hardeste konkurrenter. Luken fikk jeg umiddelbart, og jeg valgte da å kjøre jevnt uten å svi av altfor mye krefter. Et par km senere kom Lierhagen bakfra, som bestilt. Han var særdeles hissig på "grøten", og kikket seg stadig tilbake for å sjekke om luka økte.
Ved passering Skramstad hadde vi ca 30 sek forsprang, og inn i gå-/ terrengpartiet kom bl a Beitmyren med fullt trøkk i et panisk forsøk på å tette luka opp til Lierhagen, som etterhvert ble hengende litt etter meg. Jeg holdt trøkket oppe, og håpet i det lengste at Lierhagen skulle holde unna. Ut fra terrenget hadde jeg ca 100 m luke på Lierhagen, men jeg så imidlertid at Beitmyren hadde tettet luka. Da var det bare å roe ned, og forberede seg på samkjøring dersom de andre var innstilt på det. Lierhagen var fortsatt hissig i føringen, og presterte sågar å støte på meg etter at jeg hadde tatt føring. Dette satte raskt en bråstopp for samarbeidet, og jeg fant det best å kjøre smart for ikke å risikere å miste kontakten med ham. Inn i "rosinbakken" satte jeg fart, og det tok desverre for Beitmyren ikke mange meterne før han måtte si takk for seg. Jeg valgte derfra og inn mot mål å sikre 2.plassen i et håp om å være med til avslutningen. Lierhagen virket råsterk, og jeg fant det smartest å ikke sløse med kreftene ift å prøve på noe evt rykk.
Ned "ballettbakken" prøvde jeg meg på et angrep, men dekkvalget viste seg å bli avgjørende da jeg ikke hadde nok sideknaster til å sette gode svinger. Både i bunnen av "balletbakken", samt den avsluttende utforkjøringen ned mot Håkonshall, tok Lierhagen meg igjen da jeg måtte bremse ned for å sette svingen. Det endte med at Lierhagen gikk på et kontraangrep i den korte grusbakken opp mot avslutningen, hvor jeg måtte makse for å tette luka.
Dog hadde jeg ikke gitt opp, og jeg planla et nytt angrep i siste 180 grader svingen før den avsluttende flaten ned mot innkomsten. I svingen skjer det fatale, kjedet ramler av og på utsiden av det største drevet foran, og løpet var i realiteten over. Egentlig greit dette skjedde for det hadde vært grådig urettferdig ovenfor Kjell Arild Lierhagen om jeg hadde lurt han for seieren. Han var rett og slett den sterkeste denne dagen!
Grattis til Kjell Arild "maskin, og takk for at jeg fikk gleden av å kjøre "først over fjellet" sammen med
deg :-) Jan Olav Beitmyren ble forøvrig innkjørt av forfølgerne, og tapte spurten om 3.plassen for den offensive rytteren i starten, Frank Vasseng.
Link til NRK sitt intervju av oss begge etter målgang (1 t og 29 min ut i sendingen)
Kjell "på hjul" Karlsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar