Terrengsykkelrittet - tøff utfordring

Terrengsykkelrittet ble arrangert på Haraløkka i Oslo i går, og det var gledelig med et ritt i oppholdsvær og tildels solskinn. Dette er det tøffeste rittet jeg kjenner til ift teknisk terreng, og stiller store krav til både teknikk, psyke og fysikk.
Rittet er 60 km med totalt 1400 høydemeter fordelt på 2 runder. Omlag 30 km av rittet går på sti, og en fulldempet sykkel er helt klart en fordel da det er en rekke dropp hvor det er lett å få bråstopp. Dette er første året jeg klarer å komme meg til start. For to år siden var det konfirmasjon, mens jeg i fjor ikke kunne stille pga skade.

Årets fulldemper fra Hardrocx var rigget med Continental X-king 2,4 dekk for å sikre godt grep samt unngå punktering. Jeg hadde nemlig tre mål for konkurransen; finne min egen rytme ift teknisk ferdighet, unngå tekniske uhell samt komme helskinnet til mål.

Etter forrige helgs 10.plass hadde jeg fått startnr 6, og stod i fremste rekke i startfeltet. Etter at starten gikk merket jeg raskt at den forkjølelsen jeg har brygget på siden onsdag raskt medførte særdeles høy puls. Jeg justerte derfor raskt ned ambisjonen om å følge de beste frem til første terrengparti, og istedet prøve å finne et mer passende tempo til dagsformen. Jeg har hørt av andre at 2.runden er sugende, og krever at du har litt krefter på lur. Har du det, kan du plukke mange ryttere på 2.runden og sikre en god plassering.

Pga av mine relativt begrensede tekniske ferdigheter, og målet om å unngå uhell, ble dette et ritt hvor jeg aldri fikk utnyttet kapasiteten fullt ut. Istedet ble det et ritt hvor jeg bygget selvtillit ift at jeg kjørte både sikkert, og etter mitt syn relativt raskt i de tekniske utforkjøringene. Likevel var det mange som både tok meg igjen, og kjørte fra meg i terrenget.

Av totalt ca 100 startende i eliteklassen, kom jeg i mål som nr 19. Er nok ikke direkte fornøyd med plasseringen, men det er bare å innse at såvidt tekniske ritt ikke er min styrke. Gjennomføringen av de tekniske partiene kan jeg likevel si meg fornøyd med da jeg presterte over forventning, og kom ut av opplevelsen med styrket selvtillit. Jeg kjørte med ca 25 psi i dekkene, og etter en prat med Lars R Manengen er det på det rene at dette er for mye i såvidt volumiøse dekk. Dette merket jeg også over de glatteste røttene da det bråslapp ved en rekke anledninger ut på 2.runden pga oppkjørt og gjørmete trasè. Tipper 20 psi holder i masse vis, spesielt når man kjører med latex guffe.