Team Helium rytter 2015

Team Helium rytter 2015

3. mar. 2016

Motivasjon for videre trening etter ABR ?


Etapperittet Andalucía Bike Race har vært mitt store treningsmål siden høst, og underveis i et slikt ritt er det utrolig hva man klarer å mobilisere av krefter og fokus.
Etter hjemkomst har jeg følt meg både muskulært sliten, trøtt og umotivert. På mange måter føles det som lufta har gått litt ut av ballongen. Samtidig kjenner jeg også på at jeg kan slappe av med god samvittighet slik at jeg får restituert meg tilstrekkelig. Uten overskudd er det tilnærmet meningsløst å gå på en ny treningsbolk da kroppen ikke evner å absorbere treningen. Mangel på overskudd har også nær sammenheng med motivasjonen til å trene, men samtidig vet jeg også at jeg må trigge motivasjonen ved å sette meg nye prestasjonsmål som bidrar til at sulten på suksess opprettholdes.


Første etappen under ABR gikk riktig så bra, og etter etappeseier kunne vi ikle oss grønne ledertrøyer. Dessverre holdt ikke ledelsen helt inn, men vi klarte å berge 2. plassen totalt etter særdeles hard jobbing.
Uten at det skal være noen unnskyldning hører det med til historien at jeg dagen før 1. etappe kjørte av i terrenget, og pådro meg en blødning i låret som måtte sys (stiftes). Dette bidro til en vesentlig hevelse i låret, og inntil jeg fikk hjelp til å ise ned skaden med tilhørende inntak av voltaren var jeg særdeles betenkt på om jeg skulle klare å produsere nødvendig kraft i pedalen med dette benet. Stor var gleden da jeg påfølgende morgen våknet med en merkbart bedre følelse, og resultatet ble som nevnt 1. plass på etappen med nesten 2 min margin.


Påfølgende etappe var den hardeste i rittet med drøye 2.600 høydemeter, og 2 mil før mål var det slutt på kreftene. Fram til da hadde vi ledet klassen og sikret oss Buff sin spurtpris før jeg etter drøye 5 mil måtte stoppe på matstasjonen for å fylle flaskene. 1,5 liter drikke på ca 2,5 t sykling er jo dømt til å gå galt. Jeg merket allerede før dette at den uvante varmen kombinert med mye klatring begynte å tære på kreftene, og ved omkring 45 km hadde jeg antydning til kramper som imidlertid slapp når jeg reiste meg fra setet. Kort fortalt mistet jeg alt som minnet om kraft i den avsluttende 400 m stigningen 12-13 km før mål, og spanjolene seg fra oss. Thomas tauet knallhardt på flatene med meg på hjul i et forsøk på å komme nærmere, og i vår iver må vi ha oversett et skilt som indikerte at vi skulle svinge av grusen og ut i terrenget. Dette bidro til at vi syklet nærmere 2 km feil tur-retur, og til slutt tapte ca 9 min til spanjolene ved målgang.

Etter dette fikk vi organisert oss med langing fra Hedmark terrengsykkel, og dette bidro til at vi ble mindre sårbare. Dag 3 hadde jeg relativt gode bein og vi satt som eneste lag sammen med med de ledende spanjolene inntil Thomas røk på en overraskende punktering da han traff en spiss stein på en av grusvegene. Etter et tidstap på ca 5 min ble det hardkjør uten noe drahjelp fra andre hvor vi tok igjen mange lag og til slutt passerte målstreken ganske nøyaktig de nevnte 5 min bak vinnerlaget i klassen.

Dag 4 startet også bra og vi lå lenge på "skuddavstand" til lederlaget som vi tok igjen noen kilometer før mål. Her ble det spurtoppgjør og vi innkasserte 2. plassen i klassen etter at det andre spanske laget hadde overrumplet oss i tetgruppen ettersom vi kjørte taktisk før spurten. Påfølgende dag stilte jeg til start med særdeles tunge bein, og etter å ha kjempet i nærmere 3 mil med øyekontakt til spanjolene punkterte Thomas i en av de heftige utforkjøringene. Det hører med til historien at Thomas kjørte hardtail og således var mer utsatt for punktering. Fulldemperen flyter mer over ujevnheter, og dette bidro til at jeg unnslapp tekniske uhell i løpet av rittet. Etter dette forsvant "lufta ut av ballongen" - jeg hadde mer enn nok med å komme meg opp bakkene syklende, og Thomas hadde en særdeles behagelig dag på "jobben" ettersom han måtte vente på en sliten Karlsen. Aldri har jeg vært lenger ned i "kjellern" etter krefter!

En kamp for å holde bakhjulet (sjekk ansiktsuttrykk)
6. og siste etappe kjørte vi kontrollert og bra. Fokuset var å unngå uhell samt sikre 2. plassen i sammendraget. Ca 4 km før mål kommer Team Merida/Hardrocx bakfra, og her var det tydelig prestisje om å bli beste norske lag, noe vi ble på etappe 1 og 4. Thomas Engelsgjerd (regjerende NC-vinner) aksellererte forbi med hånda på ryggen til Martin Haugo - her skulle de være før oss ned siste utforkjøring i terrenget. Thomas Knutsen ivret etter å ta opp kampen, men jeg så faren for hasardiøs kjøring i terrenget med påfølgende punktering etc. Det var således uaktuelt for min del å utfordre våre norske kompiser, og i verste fall risikere å miste 2. plassen i klassen. Ungdommen fikk gjerne vinne over "gamlegutta" bare vi sikret målet for etappen tenkte jeg. I mål var vi kun 50 sek foran det spanske laget på 3. plass i sammendraget. Thomas tauet sinnsykt på de siste flate kilometerene, og jeg registrerte over 52 km/t på garmin - for en tempo maskin!!! Ingen tilfeldighet at han med sin kjørestyrke har prestert i toppen både på Cykelvasan og i Birkebeinerrittet.


Etter målgang var vi veldig fornøyd med resultatet, og sola som vi hadde gleden av hele uka ble avløst av et kraftig regnvær umiddelbart etter målgang - snakk om flaks. Regn i disse løypene er etter min og flere sin oppfatning KRISE. Bare det å komme helskinnet gjennom de tekniske løypene blir en utfordring, for ikke å snakke om den fysiske belastningen med enda tyngre forhold pga gjørme. Gjørmen i Spania er rene limet, både sykkel og kropp blir flere kilo tyngre i tillegg til at det blir kaldt.

Jeg kjenner litt på at jeg er litt revansjesugen, og kunne hatt lyst til å kjøre rittet en gang til i master 40. Spørsmålet er om jeg er tilstrekkelig motivert? egentlig er jeg ganske så fornøyd med resultatet, og kjenner at lysten til å kjøre andre etapperitt i utlandet er større. Cape Epic i masters 50 og eventuelt Transalp frister.

Denne uka har jeg så langt kun kjørt to lette timesøkter på rulla for å restituere beina. Dersom hode og bein er klar til innsats blir det treningsritt på lørdag, alternativt en rolig langtur ute i løpet av helga. Jeg regner med å være i systematisk trening med innslag av hardøkter på rulla neste uke, men jeg ser fram til påsken med forhåpentlig varmere vær og tørre veger slik at syklingen kan foregå ute etterhvert. Det frister ikke med snøslaps og våte veger akkurat nå ;-)

Mitt nærmeste mål for sesongen blir mitt favorittritt Farrisrunden i juni måned, og da er planen å stille med god form i eliteklassen.


Kjell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar